Læringsnettverk for KlinObsKommune Trinn 1 for langtidshjem, hjemmetjenester og tilrettelagte boliger for personer med utviklingshemming

Bakgrunn

Vi erfarer fra tjenestene at flere ser behovet for å jobbe med observasjonskompetanse på en systematisk måte.

Mål

USHT tilbyr derfor veiledning i form av forbedringsmetodikk samt instruktøropplæring for at tjenestene skal klare å legge til rette for ferdighetstrening innen vitale målinger og handlingsberedskap i en ABCDE observasjon.

Metode/tiltak/gjennomføring

Påmelding som et forbedringsteam med leder, fagansvarlig og instruktører/ressurspersoner – der hele teamet forventes å delta på samlingene.

Veiledere fra USHT er fordelt på prosess (forbedringsmetodikk) og fag (instruktøropplæring).

Instruktørene får i tillegg instruktørgjennomgang. I første omgang har det vært 3 timers gjennomgang og dialog på TEAMS. Videre oppfordrer vi instruktørene til å øve sammen i forkant av egne kurs, er tilgjengelig for faglig spørsmål og drøfting. Vi tilbyr også at vi kan komme ut på et senere tidspunkt for fysisk veiledning på deres eget tjenestested, hvis smittesituasjonen tillater det.

Totalt 20 deltagende team:

• Hjemmetjenester i fem ulike bydeler
• En bydel deltar med et team fra hjemmetjeneste for seksjon rus og psykisk helse.
• En bydel og en privat stiftelse deltar med mange boliger/ dagsenter/ aktivitetstilbud
• Total 12 langtidshjem, både private og kommunale.

Opplæring, samlinger og veiledninger har i stor grad vært digitale grunnet pandemi.  Ressursene i KlinObsKommune brukes som utgangspunkt, og lokale tilpasninger gjøres.

Hva vi håper prosjektet kan bidra til

Vi håper å ansvarliggjøre ledere ved at det meldes på forbedringsteam der det er fokus på at de må være sammen om å legge en plan ved hjelp av den didaktiske relasjonsmodell.

«Hvem skal gjennomgå opplæring? Når skal det foregå, kan det legges inn i arbeidsplaner/turnus? Hvor skal vi være? Hva er målet og hvordan kan vi evaluere effekt?» Dette er noen av spørsmålene de i felleskap må drøfte og legge en plan for.

Erfaringer andre kan dra nytte av

Vi erfarte at gjennom instruktørgjennomganger digitalt fikk også en del kvalitetsledere delta og dermed kunne følge opp bedre i etterkant. Ved fysisk samling ville de ikke kunne prioritere å delta. For de som kunne fagstoffet godt fra tidligere, var dette også nok. Men vi fikk dårligere kvalitetsikring på at læringseffekten for instruktører ble god nok. Vi opplevde at selv om vi ba teamene melde fra om de trengte mer veiledning til instruktører, så var det ingen som ba om dette. Vi valgte derfor å kalle dette en gjennomgang av materialet for instruktører og ikke et fullverdig instruktørkurs.

 De ulike forbedringsteamene valgte noe ulike varianter for hvordan de organsierte opplæringen. Men for flertallet ble et 3 timerskurs for vanskelig å organisere, og de valgte heller å dele opp i flere mindre økter for å komme gjennom. Mange brukte allerede avsatt tid de allerede har en gang i uken der dag og kveldsvakt overlapper for å gi tid til internopplæring.

Forbedringsteamene la frem gode resultater der arbeidet var forankret inn i en helhetlig plan for bydelene, og noen hadde også brukt evalueringsskjema aktivt for å se hvor de nådde økt mestring og hvor de trengte repetisjon. Det kom også frem mange gode enkelthendelser der de i etterkant har opplevd akuttsituasjoner der de nå kjente økt trygghet på handlingsberedskap som Heimlich, luftveishåndtering og sideleie og noen som oppdaget store avvik i vitalia der de fikk gjort tiltak i tidlig fase. Dette ville de ikke ha oppdaget om de ikke hadde utført kontrollmålinger av vitalia.

 Ledelsen i sykehjemsetaten fikk mer eierskap til dette arbeidet og har valgt i etterkant å holde et eget læringsnettverk med støtte av USHT for de resterende langtidshjemmene som ikke deltok. En egen konsulent i sykehjemsetaten vil følge opp disse videre. 

 Videre har vi gitt forbedringsteamene ulike valgmulighet for å kunne bygge videre på trinn 2 (HLR trening). Det ble en god diskusjon der det kommer frem et ønske om tydeligere føringer om hvor ofte man bør trene på HLR i kommunehelsetjenesten. Flere rapporterer også muntlig om at HLR kurs fra NRR ikke helt treffer deres behov og at ressursbruken ikke er gjennomførbart i en ellers skviset hverdag. Behovene her meldt fra om videre til kommuneoverlege og prosjektleder for overordnede rutiner for tjenester i hjemmet i Oslo kommune.

 

Samarbeidspartnere

Spesialkonsulent fra sykehjemsetaten, avdeling kvalitet og utvikling deltar som veileder sammen med USHT Oslo.