Søkeresultater

E-læringskurs om ernæringsarbeid i hjemmet, utviklet av USHT Viken (Akershus).

Les mer om resultatene da vi intervjuet ressurssykepleiere på to sykehjem som jobbet med å styrke faglig og etisk refleksjon i et fagutviklingsprosjekt.

Høsten 2018 til våren 2021 koordinerte USHT, Trøndelag, Nord palliasjonsprosjektet "Trygge ansatte, trygge brukere". Den utarbeidede rapporten gir en beskrivelse av innholdet i prosjektet, samt kunnskap tilknyttet palliasjon som fag og prosjekt som arbeidsmetode.

Her finner du ressurser fra utviklingssentrene innen ulike temaer som miljøbehandling, observasjonskompetanse og kommunikasjon.

Forhåndssamtaler er samtaler med pasienter om framtidig behandling som fremmer god kommunikasjon og samarbeid mellom lege, sykepleier, pasient og pårørende. Målet med prosjektet er å gjøre helsepersonell tryggere på å gjennomføre forhåndssamtaler med bruk av simulering som pedagogisk metode.

USHT Agder inviterte til spennende debatt på Arendalsuka. Se opptak her!

Prosjektets utgangspunkt var erfaringer fra egen kommune med at denne typen samtaler ikke var satt i system. Innhold og gjennomføring kunne oppleves tilfeldig og helsepersonell rapporterte om usikkerhet ved gjennomføring av denne typen "vanskelige" samtaler.

Opplæringspakken som er laget i prosjektet tar 1,5 timer å gjennomføre. Først en 30 minutter om empatisk kommunikasjon og forhåndssamtale. Deretter simulering med gjennomgang av scenariet.

Den som skal lede en simulering kalles for fasilitator. Den personen skal legge til rette for felles læring. Ressurspersonen leder en strukturert og forutsigbar metode for å bidra til samskaping og å lære sammen. Det finnes egne kurs for å bli fasilitator i medisinsk simulering, som er metoden prosjektet har tatt utgangspunkt i.

Simulering er en pedagogisk metode for å lære sammen. Ved simulering forsøker man å gjenskape en situasjon eller hendelse fra arbeidshverdagen, via et scenario for å kunne trene og øve på en så realistisk situasjon som mulig.

USHT samisk har også fått innvilget midler til prosjektet "Kompetansehevende tiltak i tjenestene til personer med utviklingshemming". Dette prosjektet inngår også som en del av prosjektet Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser, som er et samarbeid med Guovdageainnu suohkan Kautokeino kommune.

Vi har nå engasjert Mikkel Isak Buljo som ambulerende miljøarbeider i prosjektet "Giella ja servvoštallan".

VIPS er en metode, for å legge til rette for mestring og deltakelse. Dette er en metode som tar utgangspunkt i personsentrert omsorg, der en vektlegger den enkeltes livshistorie, personlighet og vaner. Neste kurs er digitalt og foregår 21.09. – 22.09.21

I dette kapittelet vil du lære om kartlegging av ernæringssituasjonen og tilrettelegge måltidet personsentrert

Du bør oppmuntre og hjelpe personen til å spise og drikke selv. De kan få det til ved å benytte spise- og drikkehjelpemidler som er tilpasset den enkelte og medfører mestringsfølelse. Samarbeid gjerne med ergo- og fysioterapeut om kartlegging og anskaffelse av riktig hjelpemiddel.

Riktig sittestilling kan bidra til at personen klarer seg mer selv under måltidet. Når personen sitter riktig, blir det enklere å spise og svelge og det kan bidra til at personen ikke setter maten i halsen og hindre sjenerende søl. Ergoterapeut eller fysioterapeut kan gi råd om tilrettelegging av sittestilling. 

Øyets evne til å se farger reduseres med alderen. Personen trenger derfor mer lys og fargekontraster for å oppfatte omgivelsene. Nok og riktig belysning og kontraster gjør det enklere å se maten og gjenstandene på bordet, og kan bidra til at personen i større grad kan spise og drikke selv. 

Eldre og personer med demens kan ha nedsatt evne til å tolke ulike hørselsinntrykk. Støy og uro kan være forstyrrende og medføre at personen blir urolig og mistrives i måltidssituasjonen.

Personer med kognitiv svikt, kan ha vanskelig for å ivareta egen munnhygiene.