Prosjekter

Samtaler om livskvalitet og døden kan være utfordrende for både pasienter og helsepersonell. Mange pasienter ønsker å diskutere disse viktige temaene, men helsepersonell føler ofte at de mangler den nødvendige kompetansen, noe som hindrer dem i å ta initiativ til slike samtaler. For å adressere dette, har USHT Troms fokus på kompetanseheving innen palliasjon. Gjennom simulering og praktiske øvelser ønsker vi å styrke helsepersonells trygghet og ferdigheter, slik at pasienter med livstruende diagnoser kan oppnå best mulig livskvalitet

En felles opplæring for forbedringsagenter i Telemark har som mål å styrke fokus på pasient og brukersikkerhet, kvalitetsforbedring og partnerskap mellom kommuner og sykehus i regionen. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Telemark og Kvalitetsavdelingen ved Sykehuset Telemark er faglig ansvarlig og koordinerer opplæringen.

Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Telemark har fått innvilget tilskudd og tilbyr undervisning om lindrende behandling og omsorg i tjenesten til personer med utviklingshemming i Telemark.  

Vi skal utvikle en kompetansepakke som bistår ansatte i rollen som mentor for nyansatte kollegaer. Introduksjon, kompetanseheving og refleksjon i grupper er grunnlaget for ABC-metoden.

Sammen med Brukerrådene i Østfold ønsker vi og planlegge og gjennomføre en samling for personer med utviklingshemming. Samlingen vil ha form som et rettighetsverksted.

Vi skal etablere et kompetanseløp som gir motivasjon for videre kompetanseutvikling, trivsel og trygghet.

Erfarne sykepleiere og vernepleiere får tilbud om å delta på opplæring som refleksjonsveileder. De skal videre lære andre å delta i og lede forhåndssamtale.

Tinn kommune har ved flere anledninger etterspurt opplæring innen ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. USHT Telemark er fornøyd med at vi fikk kjøre en pilot i forhold til forbedringsutdanning i Tinn. Det har gitt oss erfaringer vi kan dra nytte av senere.

Vi ønsker å se på hvordan fasilitatorer med erfaringer fra KlinObsKommune også kan benyttes i andre kompetansebehov. Hvordan bør observasjons- og vurderingskompetanse prioriteres mot andre kompetansebehov i løpet av 1, 3 eller 5 år? Hvor ofte er det behov for repetisjon?

Tiltakspakken skal sikre at personer med demens og deres pårørende får systematisk og forutsigbar oppfølging.

Prosjektet skal utvikle fleksible fasilitatorer som kan fasilitere ut ifra behov som beskrives i kompetanseplaner eller behov som oppstår mer «akutt». Helsedirektoratet finansierer tiltaket.

Et Helsekompetansekurs for yngre personer med demens og deres pårørende.

Hvordan møte samiske pasienter med hørselstap i helsesektoren – ivaretatt eller ignorert?

Seks innlandskommuner er formelt forpliktet og samordnet i den hensikt å anskaffe og innføre en felles plattform for velferdsteknologi, tekniske løsninger og responstjeneste.

Kommunene i det opprinnelige 12-1 nettverket var fra begynnelsen av 2023 ikke lenger deltagere i det nasjonale programmet for velferdsteknologi, men USHT har videreført et samarbeid med deler av det interregionale velferdsteknologinettverket i prosjekt ØUGE (Øyer, USHT, Gjøvikregionen, Eidskog).

USHT Vestland (Hordaland) er sammen med USHT Agder (Vest) samarbeidspartnere i prosjekt eid av NFU (Norsk Forbund for Utviklingshemmede). Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam og Karde AS har prosjektledelsen.

Pilotprosjektet kommunal tannpleier er initiert av Helsedirektoratet, og har som mål å bedre samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten

Gjennom prosjektet vil USHT Innlandet (Hedmark) styrke kommunene til å jobbe helhetlig og systematisk med involvering og ivaretagelse av pårørende.

Ålesund kommune og USHT Møre og Romsdal har inngått et samarbeidsprosjekt med målsetting om å øke kvaliteten i tjenestene til personer med utviklingshemming, gjennom kompetansehevende tiltak og implementering av helsedirektoratets veileder «gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming». Arbeidet er lederforankret og nettverksbasert.

Spennende prosjekt om rettigheter til personer med utviklingshemming. Målet er blant annet at flere får mulighet til å påvirke tjenestene sine, og får økt kunnskap om hvordan. Hvis du syns dette høres spennende ut så kan du ta kontakt med oss og/eller delta på informasjonsmøte.

Pårørendeundersøkelsen IVARETATT? og ny modul i Sett, hørt og forstått –Opplæringsprogram om pårørende

Oppfølging av pårørendeundersøkelsen IVARETATT? og Sett, hørt og forstått -opplæringsprogram om pårørende. I tillegg modell for fleksibelt og behovsrettet avlastningstilbud

Du finner den på Spotify og Apple podcasts.

I 2015 inngikk Utviklingssenteret i Vestfold et samarbeid med Norsk sykepleieforbund et samarbeidsprosjekt om å utvikle nasjonale veiledende planer for kommunehelsetjenesten. Det ble da laget 14 veiledende planer basert på innsatsområder fra Pasientsikkerhetsprogrammet. Planene som ble laget ble integrert i EPJ systemer Cosdoc som en tilleggsmodul.

I 2015 inngikk Utviklingssenteret i Vestfold et samarbeid med Norsk sykepleieforbund et samarbeidsprosjekt om å utvikle nasjonale veiledende planer for kommunehelsetjenesten. Det ble da laget 14 veiledende planer basert på innsatsområder fra Pasientsikkerhetsprogrammet. Planene som ble laget ble integrert i EPJ systemer Cosdoc som en tilleggsmodul.

Utviklingssenteret i 2022 fått midler fra Helsedirektoratet til implementering av prosjekter tilknyttet Gode demensforløp og Veiviser demens. Veiviser demens er et verktøy som skal gi helsepersonell praktiske råd om hvordan nasjonal faglig retningslinje om demens kan utføres i praksis. Målet er å tilby personer med demens rett tiltak eller tjeneste til rett tid.

Trygghetsstandard i sykehjem er et digitalt verktøy som skal støtte sykehjemsledere i organisering, og systematisk oppfølging av kvalitetsforbedringsarbeidet.

Å bygge et samfunn hvor det er plass til alle, hvor alle føler seg inkludert og en del av et fellesskap er viktige forutsetninger som setter rammer for livsbetingelser og hvordan vi ser på vår egen aldring.

Prosjektet har som intensjon å bringe kunnskap om beslutningsstøtte til kommunalt ansatte i helse – og omsorgstjenester som arbeider med personer med utviklingshemming. Intensjonen er også å samle data om de ansattes opplevelser og erfaringer med å gi beslutningsstøtte.

Hvordan kan ulike enheter i kommunehelsetjenesten organisere tverr-faglig/-etatlig simulering med utgangspunkt i egne kompetansebehov?

Digitaliseringsprosjektet som har gått over to skoleår i samarbeid med elever fra media og kommunikasjon ved Samisk videregående skole i Karasjok.

Tilbakemeldinger fra kommunene er at de har behov for å få en instruktører/fasilitator-veileder og et kontaktpunkt for veiledning og spørsmål rundt KlinObsKommune. 

Kunnskap om kvalitetsforbedring er nødvendig for å utvikle og forbedre tjenestene slik at pasient, bruker og pårørende til enhver tid mottar den beste tilgjengelig diagnostikk, behandling og oppfølgning (fra "I trygge hender 24-7"). Men hvordan kan vi bidra til at både medarbeidere, ressurspersoner og ledere har nødvendig kunnskap?

Miniutstilling er små tematiske utstillinger for personer med demens på dagaktivitet, dagsenter og sykehjem i Oslo. Miniutstillingene er laget av ulike museer. Samarbeidspartnere i prosjektet og videreføringsprosjektet er Oslomuseet, Teknisk Museum, Jødisk Museum, Oslo skolemuseum, Jernbanemuseet, Forsvarsmuseet, Nasjonalforeningen Oslo demensforening, Sykehjemsetaten og Senter for fagutvikling og forskning/USHT, Oslo kommune. Prosjektet er finansiert med midler fra Damstiftelsen, Kulturrådet og Den Kulturelle Spaserstokken i Oslo kommune.

I dette prosjektet oversetter vi et engelsk kartleggingsverktøy The Adult Social Care Outcomes Toolkit, (ASCOT) og tester dette ut i en norsk kontekst. Verktøyet måler betydningen av omsorgstjenestene som ytes for livskvaliteten til tjenestemottakerne og kan benyttes på tvers av tjenesteområder som hjemmetjeneste, omsorgsbolig og sykehjem. Tjenesterelatert livskvalitet måles gjennom åtte domener som dekker behov som mat, sikkerhet, aktivitet, sosial deltagelse og verdighet. USHT Viken (Akershus) rekrutterer omkring 165 deltakere til prosjektet.

Kommuner som deltar i «Gode demensforløp i kommunene» jobber på ulike måter med å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende.

Prosjektet med midler fra tiltakspakken for eldre ble forlenget ut 2022, og er nå avsluttet.

5. desember 2022 ble Frivillighetshåndbok for sykehjem og aktivitetstilbud, som er utviklet i samarbeid med Verdighetssenteret! I 2023 arbeides det med Frivillighetshåndbok for samarbeid mellom hjemmetjenesten og frivilligheten.

Trenger vi å snakke om det (TVÅS)? er et praksisnært kurs om seksualitet og seksuell helse for helse -og sosialfaglig personell. Kurset har særlig fokus på hvordan sykdom, fysisk og psykisk, og ulike funksjonshemminger påvirker den seksuelle helsa.

Informasjonsfilmen er delt inn i to kortfilmer. Den første informasjonsfilmen handler om hva trygghetsstandard i sykehjem er, oppbygning og bakgrunn for utvikling. Den andre informasjonsfilmen handler om hvordan trygghetsstandard i sykehjem kan brukes i praksis og hvordan måle effekten av lokale forbedringstiltak.

Informasjonsfilmen er delt inn i to kortfilmer. Den første informasjonsfilmen handler om hva trygghetsstandard i sykehjem er, oppbygning og bakgrunn for utvikling. Den andre informasjonsfilmen handler om hvordan trygghetsstandard i sykehjem kan brukes i praksis og hvordan måle effekten av lokale forbedringstiltak.

Prosjektet er med på å skape en felles arena for læringsutbytte og kunnskapsformidling på tvers av kommuner og helseforetak. Arbeidet er også knyttet til Demensplanen 2025. Demens er en sykdom som øker i takt med en aldrende befolkning, og det blir viktig i tiden som kommer å være bedre rustet til å møte utfordringene.

Støtte og avlaste pårørende med store omsorgsoppgaver gjennom en utvidet og videreutviklet kommunal modell. Denne bygger på tidligere modell utviklet ved USHT Innlandet (Hedmark), beskrevet i håndboka «Frivillige gir avlastning til pårørende med store omsorgsoppgaver» (2019). Prosjektet er i drift i Hamar og det står skrevet om tiltaket på s. 53 i Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan (2020).

USHT-samisk har igangsatt et pilotprosjekt for "Samiske voksne med hørselstap" i Karasjok med oppstart 1. mai. Involverte samisktalende fagpersoner deltar i prosjektet én dag i måneden. Prosjektet varer ut året med muligens forlengelse.

USHT-samisk innledet i 2021 et digitaliseringsprosjekt i samarbeid med elevene på media- og kommunikasjonslinja ved samisk videregående skole i Karasjok og enhetslederne innen helse og omsorg i Karasjok kommune. Prosjektet kom i gang med utgangspunkt i de etiske refleksjonskortene som er utarbeidet ved USHT-samisk i 2011-2012.

Inger Helene A. Eira fortsetter i midlertidig prosjektmedarbeiderstilling.

Byen da jeg var ung - erindringsnøkler til Oslo er en samling av ulike temaer knyttet til Oslo i perioden fra 1940-tallet til 1960-tallet. Samlingen av tematiske opplysninger kan brukes i erindringsarbeid og samtaler med eldre mennesker og personer med demens. Tema arkene fungerer som «nøkler» for å framkalle minner fra barndom, ungdomstid og voksenliv

Systematisk oppfølgning av personer med demens og deres pårørende i kommunene i Helse Fonna området

Ferdighet i etisk refleksjon underveis i helsepersonells arbeid er nødvendig for faglig forsvarlige tjenester. I 2022 var ressurssykepleiere i palliasjon og kreftomsorg målgruppe i prosjektet. De fikk simuleringstrening, individuell oppfølging samt undervisning for deltakernes kolleger. I 2023 fikk erfarne syke- og vernepleiere opplæring og veiledning for å fasilitere simuleringstrening i etikkrefleksjon og forhåndssamtale for egne kollegaer.