Søkeresultater

USHT Innlandet (Hedmark) er en del av det regionale støtteapparatet for «Leve hele livet» reformen sammen med Statsforvalteren, KS og USHT Innlandet (Oppland).

Åpenhet om døden kan gjøre det lettere å leve. Her får du tips til hvordan lage arrangementer i lokalsamfunnet som kan bidra til mer åpenhet om døden.

Hamar bibliotek er med på samarbeid med lokale aktører når det passer inn i bibliotekets hovedoppgaver, det vil si formidling av litteratur. Og de søker en rolle som nøytral part i viktige samfunnsspørsmål.

Dette er noen av rådene Åsa Karin Johanna Serholt Jensen og Reidun Hov gir til andre som vil lage temadag(er) om døden:

Råd til å starte samtale om døden.

Den 42 år gamle mannen hadde uhelbredelig hudkreft. Alle visste han snart skulle dø. Men han klarte ikke å snakke om det. Barna hans i tenårene mistet faren sin uten at de fikk tatt farvel eller snakket med ham om den tiden han hadde igjen.

Samfunnet vi lever i har i stor grad overlatt døden til institusjonene. Sosialmedisineren Per Fugelli skrev i 2015: «Den moderne folkesjelen underslår døden, vi lider av nulltoleranse for død. Når døden popper opp fra de dypere filer i sjelen, trykker vi på delete. Så utålelig er døden for oss, at vi legger den inn i lukket avdeling i livet, i samfunnet, i helsetjenesten».

– Jeg liker å jobbe med mennesker som opplever utfordringer og kriser som for eksempel møte med døden. Jeg er ikke redd for å snakke om temaet. Og jeg har flere ganger selv balansert på grensen mellom liv og død. Det sier Anders Hyenes Skeistrand, sokneprest i Furnes i Ringsaker.

– Seriøst, faglig sterkt forankret og bredt anlagt Slik beskriver forfatter Inge Eidsvåg sin opplevelse av Temauke om døden på Hamar.

DisDAT (Disability Distress Assessment Tool) er et skjema for å fange opp ubehag hos personer med utviklingshemming. I 2021 fikk vi godkjent oversettelsen av DisDAT til norsk.

Prosjektet med midler fra tiltakspakken for eldre ble forlenget ut 2022, og er nå avsluttet.

USHT-samisk innledet i 2021 et digitaliseringsprosjekt i samarbeid med elevene på media- og kommunikasjonslinja ved samisk videregående skole i Karasjok og enhetslederne innen helse og omsorg i Karasjok kommune. Prosjektet kom i gang med utgangspunkt i de etiske refleksjonskortene som er utarbeidet ved USHT-samisk i 2011-2012.

Vi er i gang! Forbedringsteam fra 11 kommuner viste stort engasjement på første samling i læringsnettverket om demensforløp.

Veiviser demens vekket stort engasjement på Scandic Bergen City! Nærmere 130 engasjerte deltakere fra 13 kommuner deltok, med representanter fra sykehjem, hjemmetjenester, frivillighetsorganisasjoner, demensforeninger/lokallag, pensjonister, legekontor og mange flere!

Veiviser demens er et rammeverk for oppfølging av personer med demens. I forbindelse med lansering av veiviseren, gjennomførte USHT en inspirasjonsdag på Scandic Bergen City i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen og NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus.

Prosjektet Giella ja servvoštallan som startet opp i februar 2021 hadde som formål å gi et aktivitetstilbud til hjemmeboende eldre som ikke har dagaktivitetstilbud fra den kommunale helsetjenesten.

Utviklingssenteret og Kárášjoga gielda Karasjok kommune har i 2019 redigert heftet Omsorg ved livets slutt – åndelig omsorg. Prosjektet ble igangsatt med fokus på å styrke og å gjøre personale trygge på seg selv i samhandling med alvorlig syke pasienter, pasienter i terminal fase og deres pårørende. Målet var også å styrke aktivt bruk av samisk språk og bygge opp større kulturforståelse om tradisjoner omkring døden, skikker og andre identitetsstøttende tiltak.

Arbeidet med Samisk tun ble igangsatt, våren 2002, og ferdigstilt høsten 2003. Bakgrunn for etablering av Samisk tun-Sansehage: Det er en realitet for eldre samer at deres språk, kultur og levemåte er blitt tatt lite hensyn til i hjemmesykepleie og på institusjon. Dette gjelder både innhold av tjenestene, utforming av botilbud og uteaktivitetene. Målet med Sansehagen er: Å legge forholdene til rette for at beboerne i omsorgsboligene, dagsenteret og sykeavdelingen skal ha muligheter til å delta i aktiviteter med forankring i samisk tradisjon og kultur. Å skape arena for møtet mellom generasjoner, hvor barn fra barnehager, grunnskolen og eldre i kommunen kan møte i felles aktiviteter for å øke livskvalitet og trivsel for eldre på institusjonen og øke barn og unges kunnskap om samiske tradisjoner og kultur.

Trenger dere hjelp for å implementere observasjonskompetanse og handlingsberedskap i kommunen/enheten/avdelingen? Vi tilbyr veiledning i prosess og metode i implementeringsarbeidet rundt observasjonskompetanse og handlingsberedskap, med utgangspunkt i det nasjonale kompetanseprogrammet for observasjonskompetanse og handlingsberedskap: KlinObsKommune.

Arbeid med eldre og personer med demens kan gi mange utfordringer, og noen er bare inspirerende å ta tak i. Prosjektet ble kalt for «Når gamle minner blir som nye».