- Aktiviteter
- Prosjekter
- Aktiv omsorg
- Behandling
- Demens
- Elever, lærlinger, studenter
- Ernæring og tannhelse
- Etikk, jus og dokumentasjon
- Kompetanseutvikling
- Forebygging
- Legemiddelbehandling
- Lindrende behandling
- Organisering, utvikling og teknologi
- Psykisk helse og rusavhengighet
- Utviklingshemming
- Pårørende og frivillige
- Andre diagnoser
- Arkiv prosjekter 2009-2016
- Forskning
Prosjekter
På denne siden finner du de nyeste prosjektene fra sentrene, sortert på publiseringsdato. Bruk venstre-/ undermeny for flere prosjekter, sortert på tema.
Prosjektets mål er å integrere en klinisk ernæringsfysiolog (KEF) i hverdagsrehabiliteringsteamet i Kristiansand kommune. Måler er å undersøke hvordan forbedret ernærings oppfølging kan påvirke rehabiliterings resultatene for våre brukere
USHT Innlandet (Oppland) inviterer kommuner i tidligere Oppland til å delta i et utviklingsprosjekt om lindrende omsorg og forhåndssamtaler (FS) for personer med utviklingshemming. Prosjektet skal tilpasse og prøve ut eksisterende materiell fra bl.a. Norge, Irland, Nederland og Storbritannia, og videreutvikle dette i samarbeid med kommunene. Deltakerkommunene får kompetanseheving, innflytelse på innhold og tilgang til ferdig materiell.
Hvordan vurderer man et kronisk sår hos en 89 år gammel pasient som bor tre timer unna nærmeste sykehus? For mange sykepleiere i hjemmetjenesten er dette en del av hverdagen. Nå har de fått et nytt hjelpemiddel som kan gjøre denne oppgaven både enklere og mer faglig forsvarlig.
Som ansatt i helse- og omsorgstjenestene vil du raskt kunne oppdage å stå overfor situasjoner hvor du må ta valg knyttet til hva som blir det beste for andre personer. Ofte er dette knyttet til etiske spørsmål og hvordan vi møter pasienter, pårørende og kollegaer (klinisk etikk). Helsefaglig arbeid bygger på verdier, der et menneskesyn preget av respekt og verdighet står i sentrum.
Kapittel 4A i Pasient- og brukerrettighetsloven skal sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Loven inneholder bestemmelser som er komplekse og krever grundig forståelse for å sikre forsvarlig praksis.
USHT-V gjennomfører et nytt prosjekt med tittel “Opplæring i klinisk observasjonskompetanse for kommunene i Vestfold”
Tilstrekkelig og kvalifisert helsepersonell er en forutsetning for kvalitet og pasientsikkerhet i tjenestetilbudet. I dag mangler kommunehelsetjenesten kvalifisert helsepersonell. Framskrivninger fra SSB viser at det i 2035 kan mangle opptil 28 000 sykepleiere og 57 000 helsefagarbeidere i Norge. Kompetent personell utgjør grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten og er en forutsetning for kvalitet i tjenestene og i arbeidet som skal utføres. . Verktøy som kan bidra til å rekruttere og beholde helsepersonell vil derfor være viktige virkemidler og et av disse virkemidlene er mentorordning for nyansatte.
USHT- Vestfold har etter søknader mottatt tilskuddsmidler fra Statsforvalter i Vestfold og Telemark og Helsedirektoratet for å revidere eksisterende e-læringskurs for medarbeidere i tjenesten til mennesker med utviklingshemming, som ligger på KS -læring, og utvikling av to nye kurs; et for kapittel 9, og et e-læringskurs om saksbehandling knyttet til kapittel 9. USHT- Vestfold rigger begge prosjektene som et prosjekt med en prosjektgruppe, men rapportere og behandler økonomien for de to prosjektene separat.
Etikk er viktig i profesjoner innen helse- og omsorgstjenestene. Helsepersonell står i roller hvor etikken i form av verdier, normer og forventninger kan være utfordrende. De mange ulike møtene og rollene helsepersonell har med både pasienter, pårørende, kollegaer og andre utfordrer dem på ulikt vis.
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold har etter søknad mottatt tilskuddsmidler fra Statsforvalter i Vestfold for å gjennomføre en kartlegging på området legemidler blant Vestfoldkommunene. Prosjektet har oppstart på nyåret 2025, med avslutning og publisering av rapport med anbefalte tiltak i løpet av 2025/2026. Dette er et samarbeid med Vestfoldkommunene.
Prosjektet skal utvikle en modell for veiledning for studenter og nyansatte og styrke rollen til veilederen. Det skal også bidra til å beholde og rekruttere ansatte i tjenestene.
Prosjektet vil vurdere om det kan være hensiktsmessig å samkjøre og standardisere opplæringen i legemiddelhåndtering i Østfold – både hva gjelder kvalitet, kompetanse og økonomi.
KlinObsKommune er en pedagogisk modell for hvordan kommunene kan styrke observasjons- og vurderingskompetanse hos helsepersonell.
Med pårørendeundersøkelsen IVARETATT? og Sett, hørt og forstått -opplæringsprogram om pårørende har prosjektet bidratt med enkle verktøy som kommuner i hele landet kan benytte.
Ønsker du kunnskap om hvordan du jobber med forebygging, håndtering og oppfølging av vold og trusler?
I Gjøvik kommune utarbeides en modell som skal bidra til et godt samarbeid med pårørende når deres barn med funksjonsnedsettelse skal flytte inn i bolig.
TryggEst er et nytt og helhetlig system som hjelper kommunen å organisere arbeidet mot vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. I 2024 har vi hatt prosjektmidler fra Bufdir for å lage en god grunnlag for implementering av TryggEst i Gjøvik kommune og Gjøvik region. USHT Innlandet (Oppland) har hatt ansvar for prosjektledelse og prosess.
Samtaler om livskvalitet og død kan oppleves som utfordrende for både pasienter og helsepersonell. Selv om mange pasienter ønsker å drøfte disse temaene, opplever helsepersonell ofte å mangle kompetansen som trengs for å gjennomføre slike samtaler på en trygg og god måte.
En felles opplæring for forbedringsagenter i Telemark har som mål å styrke fokus på pasient og brukersikkerhet, kvalitetsforbedring og partnerskap mellom kommuner og sykehus i regionen. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Telemark og Kvalitetsavdelingen ved Sykehuset Telemark er faglig ansvarlig og koordinerer opplæringen.
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Telemark har fått innvilget tilskudd og tilbyr undervisning om lindrende behandling og omsorg i tjenesten til personer med utviklingshemming i Telemark.
Bærekraftig struktur for bruk av simulering ved kompetanseheving.
Vi skal utvikle en kompetansepakke som bistår ansatte i rollen som mentor for nyansatte kollegaer. Introduksjon, kompetanseheving og refleksjon i grupper er grunnlaget for ABC-metoden.
Sammen med Brukerrådene i Fredrikstad, Halden, Indre Østfold og Rakkestad og Høgskolen i Østfold har vi planlagt og gjennomført en samling for personer med utviklingshemming. Samlingen hadde form som et rettighetsverksted.
Vi har utarbeidet en kompetansetrapp for ulike yrkesgrupper og arrangert kurs i refleksjon med systematiske metoder. Prosjektet videreføres i 2025. Vi skal fortsette arbeidet for å samsvare grunnleggende kompetansebehov i helse og velferd i Sarpsborg kommune. Dette ses opp mot sluttkompetansen helsefagarbeidere, sykepleiere og vernepleiere har.
Erfarne helsefagarbeidere, sykepleiere og vernepleiere har deltatt på opplæring for å bli refleksjonsveiledere og instruktører i forhåndssamtale.
Tinn kommune har ved flere anledninger etterspurt opplæring innen ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. USHT Telemark er fornøyd med at vi fikk kjøre en pilot i forhold til forbedringsutdanning i Tinn. Det har gitt oss erfaringer vi kan dra nytte av senere.
DIGGPÅ er en nettside for deg som arbeider i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Formålet med guiden er å kunne gi støtte og veiledning til helsepersonell for å kunne ivareta pårørende på en god måte.
Hvordan kan fasilitatorer med erfaringer fra KlinObsKommune også kan benyttes ved andre kompetansebehov? Hvordan bør observasjons- og vurderingskompetanse prioriteres mot andre kompetansebehov i løpet av 1, 3 eller 5 år? Hvor ofte er det behov for repetisjon? Dette var utgangspunkt for samarbeidsprosjektet med to Østfold-kommuner, som du kan lese erfaringene fra videre i artikkelen.
Tiltakspakken skal sikre at personer med demens og deres pårørende får systematisk og forutsigbar oppfølging. En digital versjon er nå tilgjengelig nedenfor. Konseptet testes ut i 2025.
Prosjektet skulle utvikle fleksible fasilitatorer som kan fasilitere ut ifra behov som beskrives i kompetanseplaner eller som oppstår mer «akutt». Helsedirektoratet finansierte satsningen.
Et Helsekompetansekurs for yngre personer med demens og deres pårørende.
Hvordan møte samiske pasienter med hørselstap i helsesektoren – ivaretatt eller ignorert?
Seks innlandskommuner er formelt forpliktet og samordnet i den hensikt å anskaffe og innføre en felles plattform for velferdsteknologi, tekniske løsninger og responstjeneste.
Kommunene i det opprinnelige 12-1 nettverket var fra begynnelsen av 2023 ikke lenger deltagere i det nasjonale programmet for velferdsteknologi, men USHT har videreført et samarbeid med deler av det interregionale velferdsteknologinettverket i prosjekt ØUGE (Øyer, USHT, Gjøvikregionen, Eidskog).
USHT Vestland (Hordaland) er sammen med USHT Agder (Vest) samarbeidspartnere i prosjekt eid av NFU (Norsk Forbund for Utviklingshemmede). Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam og Karde AS har prosjektledelsen.
Pilotprosjektet kommunal tannpleier er initiert av Helsedirektoratet, og har som mål å bedre samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten
Gjennom prosjektet vil USHT Innlandet (Hedmark) styrke kommunene til å jobbe helhetlig og systematisk med involvering og ivaretagelse av pårørende.
Ålesund kommune og USHT Møre og Romsdal har inngått et samarbeidsprosjekt med målsetting om å øke kvaliteten i tjenestene til personer med utviklingshemming, gjennom kompetansehevende tiltak og implementering av helsedirektoratets veileder «gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming». Arbeidet er lederforankret og nettverksbasert.
Spennende prosjekt om rettigheter til personer med utviklingshemming. Målet er blant annet at flere får mulighet til å påvirke tjenestene sine, og får økt kunnskap om hvordan. Hvis du syns dette høres spennende ut så kan du ta kontakt med oss og/eller delta på informasjonsmøte.
Pårørendeundersøkelsen IVARETATT? og ny modul i Sett, hørt og forstått –Opplæringsprogram om pårørende
Oppfølging av pårørendeundersøkelsen IVARETATT? og Sett, hørt og forstått -opplæringsprogram om pårørende. I tillegg modell for fleksibelt og behovsrettet avlastningstilbud
Du finner den på Spotify og Apple podcasts. https://open.spotify.com/show/0MHDX40DGs4UoYe91pwAwU
I 2015 inngikk Utviklingssenteret i Vestfold et samarbeid med Norsk sykepleieforbund et samarbeidsprosjekt om å utvikle nasjonale veiledende planer for kommunehelsetjenesten. Det ble da laget 14 veiledende planer basert på innsatsområder fra Pasientsikkerhetsprogrammet. Planene som ble laget ble integrert i EPJ systemer Cosdoc som en tilleggsmodul.
I 2015 inngikk Utviklingssenteret i Vestfold et samarbeid med Norsk sykepleieforbund et samarbeidsprosjekt om å utvikle nasjonale veiledende planer for kommunehelsetjenesten. Det ble da laget 14 veiledende planer basert på innsatsområder fra Pasientsikkerhetsprogrammet. Planene som ble laget ble integrert i EPJ systemer Cosdoc som en tilleggsmodul.
Utviklingssenteret i 2022 fått midler fra Helsedirektoratet til implementering av prosjekter tilknyttet Gode demensforløp og Veiviser demens. Veiviser demens er et verktøy som skal gi helsepersonell praktiske råd om hvordan nasjonal faglig retningslinje om demens kan utføres i praksis. Målet er å tilby personer med demens rett tiltak eller tjeneste til rett tid.
Trygghetsstandard i sykehjem er et digitalt verktøy som skal støtte sykehjemsledere i organisering, og systematisk oppfølging av kvalitetsforbedringsarbeidet.
Å bygge et samfunn hvor det er plass til alle, hvor alle føler seg inkludert og en del av et fellesskap er viktige forutsetninger som setter rammer for livsbetingelser og hvordan vi ser på vår egen aldring.
Prosjektet har som intensjon å bringe kunnskap om beslutningsstøtte til kommunalt ansatte i helse – og omsorgstjenester som arbeider med personer med utviklingshemming. Det er utarbeidet støttemateriell som skal gjøres tilgjengelig digitalt for ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Hvordan kan ulike enheter i kommunehelsetjenesten organisere tverr-faglig/-etatlig simulering med utgangspunkt i egne kompetansebehov?