Lokaliseringsteknologi (GPS) til personer uten samtykkekompetanse
Avdekke kunnskapsgrunnlaget for bruk av GPS til personer uten samtykke som motsetter seg helsehjelp.
Bakgrunn
Utviklingssenteret for hjemmetjenester (UHT) i Drammen ble i mai 2015 tildelt et tilskudd fra Helsedirektoratet. Tilskuddet skulle anvendes til gjennomføring av særlige aktiviteter innenfor det velferdsteknologiske området knyttet til personer med demens.
Mål og hensikt
En overordnet hensikt er at fylkesmennene opererer med lik praksis i forhold til å overprøve/endre vedtak om nødvendig helsehjelp etter kapittel 4a i Lov om pasient- og brukerrettigheter og kapittel 9 i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
Tiltak og gjennomføring
På bakgrunn av oppdraget fra Helsedirektoratet utarbeidet UHT Buskerud følgende problemstillinger:
1.Hvordan kan varsling og lokaliseringsteknologi (GPS) være et mindre inngripende tiltak overfor personer med demens og utviklingshemning, med manglende samtykkekompetanse, enn frihetsberøvelse i form av tilbakeholdelse i institusjon?
2.Hvilken kunnskap ligger til grunn for utforming av vedtak om nødvendig helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse etter kapittel 4a i lov om pasient- og brukerrettigheter og kapittel 9 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m. m?
3.Hvordan sikre at fylkesmannsembetet har felles forståelse og utøver lik praksis ved utforming av vedtak om nødvendig helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse etter kapittel 4a i lov om pasient- og brukerrettigheter og kapittel 9 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m. m?
- For å fremme forståelse og kunnskap om hvordan velferdsteknologiske løsninger kan være mindre inngripende enn eksempelvis medisinering, innleggelse i institusjon og tilbakeholdelse, ble det valgt ut fire caser fra klinisk praksis.
- Arbeidsgruppen og prosjektgruppen utarbeidet i fellesskap et spørreskjema til henholdsvis kommuner og fylkeskommuner.
- En gruppe av personer med relevant erfaring og kompetanse på fag (vernepleiere- og sykepleiere med spesialutdanninger og erfaring med målgruppene, og jurister med kompetanse og erfaringer fra kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå) ble samlet for å se på hvordan spørsmålene i oppdraget best kunne belyses.