Godt teamarbeid kommer ikke av seg selv. Slik kan det læres.

Av Tore Karlsen

Det er mange pasientoverganger. Både innad i kommunen mellom hjemmetjeneste og sykehjem og mot spesialisthelsetjenesten. Dette er sårbare situasjoner hvor tydelig og strukturert deling av informasjon er viktig. Dette stiller krav til gode kommunikasjonsferdigheter som er et viktig element i et godt teamarbeid. 

Kunnskap må deles

Kommunene har ansvar for stadig mer komplekse pasientsituasjoner etter at Samhandlingsreformen og innføring av lovpålagte KAD-plasser (Kommunale akutt-døgnplasser).

Dette stiller krav til å dele ny kunnskap og kompetanse. Delingen er en viktig del av teamferdigheten gjensidig støtte. 

«Gjensidig støtte» handler for eksempel om å tørre si ifra når personalet skal ivareta pasienter hvor de mangler kunnskap og kompetanse til å yte god pleie, behandling og omsorg. Det kan være bakvaktsordninger der sykepleiere må ha oversikt over pasientsituasjoner på andre avdelinger. Eller når det er få sykepleiere på vakt, slik at det å sikre god sykepleie krever enda gode kommunikasjons- og ledelsesferdigheter når kjerneteamet består av kolleger som har mindre kompetanse.

Kort sagt: Et velfungerende teamarbeid er viktig når vi skal jobbe sammen i en kompleks helsetjeneste.

Les også: Dette kjennetegner gode overganger når eldre flyttes mellom helse- og omsorgstilbud i kommunene

– Vi må bry oss

Dette må være på plass hvis man skal lykkes med teamarbeid:

• Nok kompetent personell og riktig utstyr er grunnfjellet i et godt teamarbeid
• Vær våken og følg med de rundt deg
• Lederne må balansere tydelig ledelse med frihet og selvstendig ansvar
• Gode rutiner og struktur på hvordan vi deler informasjon
• Vi må tørre å bry oss

Det å ikke bry seg er en utfordring når teamet skal jobbe mot felles mål. De som drar i feil retning må få beskjed om det. Vi må være rause i form av at vi må tørre å bry oss. I en slik situasjon er teamferdigheten «gjensidig støtte» nøkkelen til å lykkes. Hvor kan jeg hjelpe til? Hva trenger jeg hjelp til? Det å spørre om hjelp kan være vanskelig for mange av oss. Det er derfor viktig at vi er tidlig ute med å tilby hjelp, fordi det å be om hjelp er vanskeligere.

Bruker metode fra USA

I Norge er det gjort et stort arbeid med teamtrening i mottak og behandling av kritisk syke pasienter, hvor simuleringsøvelser utføres med jevne mellomrom. I USA er det på oppdrag fra helsedepartementet utviklet et teamarbeidsprogram som heter TeamSTEPPS. Dette er et program som gir en omfattende opplæring i teamarbeid og pasientsikkerhet.

Programmet har verktøy og strategier for implementering som kan benyttes i alle deler av helsetjenesten. TeamSTEPPS, som er forkortelsen for «Teamstrategier og verktøy for bedre teamarbeid og pasientsikkerhet», skal heve kompetansen i teamarbeid gjennom å sette fokus på teamstruktur og de fire teamferdighetene:

• kommunikasjon
• ledelse
• situasjonsovervåking
• gjensidig støtte

Må fjerne siloer

For at TeamSTEPPS skal være vellykket, må alt personell som er knyttet til pasientens pleie og behandling bli involvert. Det må skapes en teamarbeidskultur, «sånn gjør vi det her», som erstatter den tradisjonelle hierarkiske «silotenkningen» i helsetjenesten.

En felles forståelse av teamarbeid gjør at alt personell erfarer det lettere ta opp med hverandre situasjoner som kan være en risiko for pasientens sikkerhet. Dette gjelder på tvers av profesjoner, avdelinger og behandlingsnivå i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Leger, sykepleiere og annet personell som trener i sammen vil bidra til å styrke pasientsikkerheten.

Ville styrke sikkerheten

Som første utdanningsinstitusjon i Norge har NTNU i Gjøvik fått tillatelse til å oversette og å ta i bruk TeamSTEPPS-programmet i forskning og utdanning. 

Da vi i høst hadde det første instruktørkurs i TeamSTEPPS, deltok ledere og fagpersoner fra sykehus, prehospital avdeling og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten fra store deler av landet.

Da vi spurte om motivasjonen for å lære om TeamSTEPPS, var det mange ting deltakerne var opptatt av. Økt pasientsikkerhet ble gjentatt av flere. Mange av deltagerne skulle i gang med kvalitetsforbedringsprosjekter eller at det var organisasjonsendringer på deres arbeidsplass hvor teamarbeidet eller ledelse var i endring.

Hovedinstruktører på TeamSTEPPS-kurset i regi av NTNU er Randi Ballangrud (til venstre), Tore Karlsen og Oddveig Reiersdal Aaberg.

Godkjent som etterutdanning

Kursets første dag handlet om å trene på og få kunnskaper om de fire ferdighetene, dag to handlet om hvordan få implementert disse ferdighetene inn i teamarbeidet på den enkelte arbeidsplass og få det til å vare. 

Kurset er godkjent med 16 timer som etterutdanningskurs for leger og sykepleiere gjennom deres fagforbund.

Deltakerne i TeamSTEPPS jobber i grupper med oppgaver og øvelser gjennom hele kurset.