Prosjekter

Vi har engasjert kommuner til å etablere brukerråd

Dokumentasjon med bruk av veiledende planer bygget på terminologi fra ICNP® bidrar til pasientsikkerhet og kvalitet. Helsepersonell får et felles språk, og prosesstøtte i planlegging og dokumentasjon av helsehjelp. Planene er i bruk i elektronisk pasientjournal i kommunehelsetjenesten.

Hvordan bruker- og risikotavle bidrar til å sette fokus. Bedre og mer kvalitetssikret brukoppfølging, Økt fokus på pasientsikkerhet. Utvikle nye måter å arbeide og samhandle på for å forbedre kvalitet på tjenestene og øke pasientsikkerheten.

Visjon: «Å gi kommunens innbyggere en best mulig behandling, pleie og omsorg når alvorlig sykdom rammer». 

Hvordan kan vi tilrettelegge for at alvorlig syke barn kan være mest mulig hjemme hos egen familie?

Hvordan utnytte trinnene i omsorgstrappen i demensforløpet og sikre at pasient og pårørende får den hjelpen de trenger. Hvordan kan bruk av velferdsteknologi brukes i planleggingen av program for tjenesten. God kunnskap hos ansatte og ledere i forhold til personsentrert omsorg.

Tydeliggjøre ansvarsforhold relatert til legemiddelbehandling hos personer med demens som bor i eget hjem

Videreutvikle eksisterende verktøy og metodikk som brukes ved forebyggende hjemmebesøk

Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene i Nordland.

Øke kompetansen innen ernæring og fysisk aktivitet, samt forebygge bruk av tvang og makt.

Forskning og evaluering av nye kommunikasjonsplattformer mellom kommunene og NAV Hjelpemiddelsentral

Utforske effekten av en sosial robot og hvordan den kan nyttiggjøres i et sykehjem.

Inkludering av personer med utviklingshemming i arbeidslivet med bruk av teknologi.

Det er utviklet en felles palliativ plan for kommunene og Helseforetaket i Møre og Romsdal, og denne skal nå implementeres i 36 kommuner og 4 sykehus i fylket.

Visjon er» utvikling gjennom kunnskap»

Luster kommune har utvikla, prøvd ut og evaluert ny modell for organisering av det samla tenestetilbodet til personar med demens som bur i eigen bustad. Den nye organiseringa skal stette dei seks strategiske grepa i Demensplan 2020.

Det er godt dokumentert at pårørande til personar med demens blir utsett for stor omsorgsbyrde, og at dette kan ha negative konsekvensar for dei pårørande sin økonomi, sosiale liv og helse. I denne studien ser vi på samanhengen mellom spesifikke nevropsykiatriske symptom ved demens, stress bant pårørande og tidspunkt for innlegging i institusjon.

Som ein del av det nasjonale velferdsteknologiprogrammet samarbeider alle kommunane i frå tidligare Sogn og Fjordane om implementering av velferdsteknologiske løysingar.

Dette er eit interkommunalt prosjekt mellom Førde, Jølster, Naustdal og Gaular. Gjennom prosjektet er det utvikla ein felles modell for korleis komme tidleg i kontakt med den demenssjuke og pårørande, og sikre systematisk oppfølging etter demensdiagnosen.

Prosjektet er eit samarbeid mellom Helse Førde, kommunane Førde og Flora, og Høgskulen på Vestlandet for å utvikle eit gjensidig, systematisk traineeprogram for nyutdanna sjukepleiarar. Ordninga er i drift frå 2017. 

Nettverksverktøy til personar med demens, og deira pårørande. Innovasjonsprosjekt der målsetjinga er å lage eit IKT- støtta verktøy for kommunikasjon, nettverksbygging og læring.

Implementering av en kunnskapsbasert og standardisert plan for lindring i livets sluttfase ved all omsorgsnivå i Kristiansund kommune.

Utvikle og implementere et verktøy for å kvalitetssikre palliative tiltak for pasienter med uhelbredelig sykdom. Planen utarbeides gjennom dialog og forberedende samtaler mellom fastlege eller tilsynslege i samarbeid med sykepleier, pasient og pårørende. I planen samles viktige føringer og man kan dermed unngå misforståelser.

Utarbeiding av film  der rollefiguren «Margot» viser risikoen ved at legene ikke rydder opp i reseptformidleren. Filmen omhandler e-resepter og legens ansvar for å rydde på reseptformidleren når de skriver ut nye medisiner. Filmen er ment som humoristisk men også «oppdragende» på fastleger og sykehusleger og med budskap om at vi alle har et ansvar om å minne legen på dette. 

USHT Møre og Romsdal deltar i nasjonalt læringsnettverk i brukermedvirkning i regi av Pasientsikkerhetsprogrammet og Helse Midt Norge RHF med kommunene Kristiansund og Sunndal. Fokuset er trygg utskriving med pasienten/brukeren som likeverdig partner.

Mennesker med en utviklingshemming bør settes på dagsorden også når det gjelder forskningsaktivitet. Det finnes skremmende lite forskning i forhold til denne brukergruppen. Dette underbygger behovet for kunnskap og utvikling. Jeg Kan, forskning ønsker å bidra til å snu denne trenden.

Innføring av velferdsteknologi til mennesker med en utviklingshemming har stort potensiale. Aktivitetene som beskrives her er for 2017.

Prosjektet har samlet kunnskap og erfaringer om viktige forutsetninger som må ligge til grunn for en vellykket implementering av kombinerte stillinger mellom Høgskole og kommunehelsetjenesten.

I forbindelse med gjennomføring av læringsnettverk for forbedringsarbeid og pasientsikkerhet ble tiltakspakken «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten» prøvd ut og tilpasset i tjenesten til psykisk utviklingshemmede i Lørenskog og i Bjørnegård psykososiale senter i Bærum kommune

Dette prosjektet ble etablert for å implementere tavlemøter og utarbeide rutine for tavlemøte som kan benyttes i aktuelle avdelinger.

For beboere i sykehjem som vil få et bedre individuelt tilpasset tilbud.

Kompetanseløft for å øke kunnskapen om forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demenssykdom

Konseptet Bedre hverdagsliv implementeres i alle 40 langtidshjem i Oslo. Det søkes å oppnå at beboerne skal oppleve hverdager med god livskvalitet. Et hjemlig miljø, trivselstiltak, gjøremål basert på beboernes interesser og hverdagsmestring, samt en tydelig forankring i nærmiljøet skal bidra til å øke kvaliteten på tilbudet. I tillegg skal institusjonspreget reduseres. Spørsmålet «Hva er viktig for deg?» samt fokus på at «Hver dag teller» skal være retningsgivende for å gi beboere i langtidshjem opplevelse av en god hverdag hver dag.

Forprosjekt som skal utvikle kunnskap om hva som kan være godt tilbud til personer med demens for å styrke deres mestring av hverdagen, sett fra tre perspektiv: pasient/pårørende, tjenesteutøvere og frivillige.

Oppdrag fra Byrådsavdelingen om bistand til etablering av Arbeidslag demens eller lignende organisering i hjemmetjenesten. Alle 15 bydeler ønsker å styrke tjenesten rundt personer med demens. Per utgangen av 2017 hadde 9 bydeler etablert arbeidslag demens mens 4 bydeler har annen type organisering, mens to bydeler er i prosess med etablering av ny organisering.

Det skal utvikles rutiner og verktøy på tvers av kommuner og Helseforetaket som sikrer at den «Multisyke pasient» opplever kontinuitet ved overføring mellom kommune og sykehus og mellom ulike instanser i kommunene.

Helsefagarbeidere og assistenter i kommunehelsetjenesten i Møre og Romsdal tilbys opplæring i den digitale opplæringspakken. USHT Møre og Romsdal lærer opp og veileder mentorer, som er ansvarlig for å organisere opplæring knyttet til pakkene i egen kommune. Mentorene gjennomfører samlinger, følger opp læringsgruppene og veileder deltakerne som gjennomfører opplæringspakkene. Det beregnes ca. 5 måneder for å gjennomføre opplæringspakken.

Prosjektet sikter mot å utvikle nye relevante praksisplasser for medisin og sykepleiestudenter og å utvikle, implementere og evaluere tverrfaglig praksis ved ØHD. Prosjektet vil kartlegge erfaringer med interkommunale ØHD avdelinger.

Fordypning i integrert bruk av musikk, sang og bevegelse.

Opptrening i hverdagslivets gjøremål for personer som nylig har fått funksjonsproblemer og opplever vansker i hverdagen som følge av dette, og for personer som allerede mottar tjenester fra helse- og omsorg. Et tverrfaglig team samarbeider med personen om det vedkommende synes er viktig å mestre i hverdagen.

Dataverktøyet "EIR" er utviklet av European Palliative Care Research Centre (PRC), ved NTNU og St. Olavs Hospital. Vi arbeider med å innføre, ta i bruk og teste brukervennlighet av dataverktøyet for kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell. Arbeidet foregår ved lindrende enhet på sykehjem, over en periode på 3 år.

Hensikten med dette prosjektet er å utvikle og teste en modell for simulering i overganger mellom tjenestenivå i helsetjenesten som kan bidra til å øke den kliniske observasjonskompetansen og samhandlingskompetansen i møte med eldre multisyke pasient.

Å være et mer demensvennlig samfunn handler om å utvikle kompetanse og raushet. I april 2016 undertegnet Ålesund kommune politisk og administrativt en avtale med Nasjonalforeningen for folkehelse om å bli et demensvennlig samfunn og å etablere samarbeid om å starte opp ordningen med aktivitetsvenn. USHT har vært en samarbeidspart i arbeidet.

Døralarmer og fuktmatter reduserer tilsynsbehovet fra tre ganger til en gang per natt.

Effekter og erfaringer med helsefremmende hjemmebesøk.

Prosjektet har hatt fokus på integrering av studentveiledning og læring i systematisk pasientsikkerhetsarbeid. Det er utviklet læringsmateriell i form av en introduksjonsfilm om systematisk legemiddelgjennomgang som kan brukes i kommunehelsetjenesten og i utdanningsinstitusjoner som informasjon og introduksjon til legemiddelgjennomganger.

Prosjektet skal gi økt kunnskap om helsearbeideres forståelse og opplevelse av etiske dilemma og samvittighetsstress i sykehjem og hjemmetjenesten.

Prøve ut og evaluere digitale kommunikasjonsløsninger som samhandlingsverktøy mellom ansatte på dagaktivitetstilbud og bokollektiv for personer med demens.

I4Helse er et innovasjonsprosjekt mellom Grimstad kommune og UiA. I-ene står for; idè, involvering, innovasjon og implementering.

Større satsing på forebygging og tidlig innsats er ønskede strategier for at brukere av helsetjenester i kommunen skal kunne bo hjemme lenger.