Miniutstilling er små tematiske utstillinger for personer med demens på dagaktivitet, dagsenter og sykehjem i Oslo. Miniutstillingene er laget av ulike museer. Samarbeidspartnere i prosjektet og videreføringsprosjektet er Oslomuseet, Teknisk Museum, Jødisk Museum, Oslo skolemuseum, Jernbanemuseet, Forsvarsmuseet, Nasjonalforeningen Oslo demensforening, Sykehjemsetaten og Senter for fagutvikling og forskning/USHT, Oslo kommune. Prosjektet er finansiert med midler fra Damstiftelsen, Kulturrådet og Den Kulturelle Spaserstokken i Oslo kommune.

Personer med psykisk sykdom og personer med demens kan oppleve angst, uro, tilbaketrekning, motsette seg helsehjelp eller ha utagerende adferd. Når medarbeidere innen helse – og omsorg bruker målrettet miljøbehandling kan det bidra til å øke mestringsfølelsen og velvære, samt dempe angst og uro.

Helse- og omsorgsdepartementet (2015) trekker frem i «Omsorg 2020» områdene mestring og velferdsteknologi. Formålet ved å benytte velferdsteknologi er at det enkelte mennesket får muligheter til å mestre egen helse og eget liv, styrke den offentliges oppgaveløsning, samt møte utfordringer i fremtiden (Helsedirektoratet 2012:21).

For personer med kognitiv svikt og demens kan lytting til musikk bli viktig når ordene forsvinner og ikke lenger fungerer som en kommunikasjonskanal. Musikk kan være et verktøy i personsentrert omsorg, Min livshistorie-arbeidet og i målrettet miljøbehandling.

Vi har anskaffet prosedyretreningsmodeller som sirkulerer mellom de private og kommunale hjemmetjenestene i Oslo.

Hvordan oppfatter erfarne sykepleiere i hjemmesykepleien egne kompetansebehov og tilrettelegging for kompetanseutvikling etter innføring av samhandlingsformen?

Institusjonssjefer og avdelingssykepleiere ved 14 Oslosykehjem deltok i læringsnettverk for å styrke lederforankringen av pasientsikkerhetsarbeidet.

Utprøving av tiltak for å fremme kunnskapsbasert praksis i sykehjem

Sette fokus på pasienters og pårørendes behov for ivaretakelse av verdighet etter innleggelse i institusjon, med særlig vekt på pasienter med frontotemporallappsdemens.

Læringen finner sted i et samspill mellom skole og sykehjem. Hvordan kan kunnskapsoverføringen skje på beste måte?